Fag i fokus 4-22: Sammenligning av prøvesvar – god nok kvalitetskontroll?

Fag i fokus nr. 4/2022:
Sammenligning av prøvesvar - god nok kvalitetskontroll? 

Av Stein Binder, laboratorierådgiver, Noklus Bergen

Anbefalte rutiner for kvalitetssikring av egne analyser

En viktig del av jobben som laboratoriekonsulent er å besøke deltakerne i Noklus. På slike besøk er rutiner for kvalitetssikring av de laboratorieanalyser deltakerne selv gjør, et sentralt tema.

I tillegg til å delta på våre eksterne kvalitetskontrollprogram, anbefaler vi systematisk og jevnlig analyse av kontrollmateriale med kjent verdi, intern kvalitetskontroll. På den måten får man en kontinuerlig overvåking av egen analysekvalitet, og mulighet til raskt å oppdage feil i analyseprosessen.

Veldig mange har gode rutiner for dette. Kontrollresultatene blir ført i kontrollskjema, noe som gir en god oversikt og dokumentasjon av analysekvaliteten.  

Sammenligning av prøvesvar ved sporadisk innsending til samarbeidende laboratorium

I vår kontakt med deltakerne hører vi noen ganger at de, i stedet for intern kvalitetskontroll, heller sender inn en prøve til samarbeidende laboratorium for å kontrollere at disse samsvarer. Dette blir gjort sporadisk og gjerne dersom man er usikker på eget prøvesvar.

Det er en rekke utfordringer med å kvalitetssikre analysen på denne måten, og derfor anbefales det ikke.

For at man i det hele tatt skal ha nytte av en slik sammenligning, må følgende forutsetninger være oppfylt:

• Prøvene som sammenlignes må være tatt på samme tidspunkt.
• Samme prøvemateriale må benyttes til begge analyseringene.
• Prøven må være stabil i hele transporttiden ved innsending.

Selv når disse forutsetningene er på plass er det krevende å vurdere forskjellene i prøveresultatet på en enkelt prøve. Hvor stor forskjell er forventet, og når er det uakseptabelt avvik? Dersom prøvesvarene er avvikende, hvilket svar er korrekt?

Faktorer som bidrar til forskjell i prøvesvar er:

• Systematiske avvik for de to ulike analysemetodene.
• Variasjon eller upresisjon i egen analysemetode.
• Variasjon eller upresisjon i det samarbeidende laboratoriets analysemetode.

I utgangspunktet er analysemetodene som sammenlignes som regel kalibrert til å gi like verdier. Men grunnet forskjeller i målemetoder og analyseprinsipper som benyttes i primærhelsetjenesten og på samarbeidende laboratorium, vil de likevel ikke samsvare helt.

Summen av dette gjør at vi må tillate relativt store forskjeller før en med sikkerhet kan si at det foreligger målefeil. Det kan også være at samarbeidende laboratorium har målefeil. Selv om de har gode og omfattende kontrollsystemer på plass, forekommer feil også der.

Et annet ankepunkt mot en slik praksis er manglende dokumentasjon. Min erfaring er at mange gjør dette uten å loggføre resultatene, og at det utøves en stor grad av skjønn når man skal vurdere forskjeller mellom egne og samarbeidende laboratoriums prøveresultat.

Det er som nevnt mange forhold å ta i betraktning når man skal vurdere forskjellen i prøvesvar på en pasientprøve. Det er derfor fort gjort å feilaktig konkludere med at man avviker for mye, eller på den annen side overse et reelt avvik. Det er i alle tilfeller ikke mulig å si noe om systematisk avvik ut fra en enkeltprøve.  
  

Parallellanalysering – en systematisk sammenligning av prøvesvar

Systematisk og rutinemessig innsending av prøver til samarbeidslaboratorium der resultatene føres i egne kontrollskjema, kalles parallellanalysering.

Av grunner som nevnt over anbefaler Noklus vanligvis heller ikke dette som metode for kvalitetskontroll. I noen tilfeller kan en likevel vurdere å bruke parallellanalysering for å overvåke analysekvaliteten. Dette kan være aktuelt der det ikke er tilgjengelig kontrollmateriale for aktuelt analyseinstrument/metode.

Merk at rekvirent ikke har rett til refusjon for prøver som også blir sendt til samarbeidende laboratorium for sammenligning.

Oppsummering

Den enkleste og beste måten å overvåke og kontrollere egne analyser på, er ved hjelp av intern analytisk kvalitetskontroll.

Tilfeldig og sporadisk innsending av prøve for sammenligning med samarbeidende laboratorium har begrenset verdi og er vanskelig å tolke.

Parallellanalysering satt i system kan være et alternativ der kontrollmateriale ikke er mulig å anskaffe. Parallellanalyse er en betydelig grovere kontrollmetode enn bruk av egnet kontrollmateriale.

Dersom dere ønsker hjelp til å komme i gang med eller optimalisere egne rutiner for kvalitetssikring, er det bare å ta kontakt med ditt lokale Noklus kontor. Over 50 laboratoriekonsulenter i Noklus over det ganske land er rede til å hjelpe dere med dette.

Kilder: www.noklus.no, "Min side": Laboratorieprosedyrer/Analytisk kvalitetskontroll