Fag i fokus 2-22: Vi lærer av hverandre

Fag i fokus: Vi lærer av hverandre - på godt og vondt

Publisert 20. april 2022 - oppdatert 21. april 2022

Fag i fokus handler denne gangen om læringskultur på arbeidsplassen. Tør vi si ifra når kolleger ikke følger prosedyrer, eller er vi redde for å ødelegge den gode stemningen?

Fag i fokus nr. 2/2022:
Vi lærer av hverandre - på godt og vondt

Om læringskultur på en arbeidsplass

Av Grethe Aker Iversen, laboratoriekonsulent, Noklus Vestfold

Tenk deg at du er ny på arbeidsplassen. Du er kanskje nyutdannet eller har nylig skiftet jobb? Du har tatt eksamen i et fag der du hadde strøket dersom du, under den praktiske prøven, ikke hadde spurt pasienten om fødselsnummeret før du tok en blodprøve.

På din nye arbeidsplass har du mange forventninger og et stort ønske om å passe inn. Hva gjør du om det er en kultur på din nye arbeidsplass der de ikke spør om fødselsdato fordi de mener de kjenner pasienten?

Eller tenk deg at du og dine kollegaer har jobbet sammen noen år. Dere har et helt supert arbeidsmiljø og dere er likestilte i alle arbeidsoppgaver. En dag observerer du tilfeldigvis at din gode kollega ikke spør pasienten om fødselsdato før hun utfører en blodprøvetaking. Sier du da ifra?

Undersøkelse viser at flere medarbeidere ville i første situasjon valgt å endre sin praksis til arbeidsstedets selv om de visste at det var galt. I den andre situasjonen ville flere medarbeidere ikke korrigert sin gode kollega i fare for å fremheve sin måte å løse en oppgave på som bedre enn sin kollega, og med det sette det gode arbeidsmiljøet i fare. (1)

Arbeidsplassen - en viktig uformell læringsarena

Viktig læring på en arbeidsplass er den som skjer gjennom den daglige praksisen. I boken «Læring i helseorganisasjonene» (2) og i artikkelen «Læring på jobben, ikke på kurs» (3), tar Cathrine Filstad til orde for at arbeidsplassen er en viktig uformell læringsarena.

Arbeidsplasser bør ha en kultur basert på at medarbeidere lærer av hverandre. Denne uformelle læringen er så viktig fordi den er der hele tiden og det er gunstig å ta i bruk den kunnskapen som allerede finnes i organisasjonen.

John Dewey er opphavsmannen til begrepet «learning by doing», og refererer til at det er undersøkelsesprosessen som gir læring. Kritikerne til Dewey hevder at denne læringsmodellen kan resultere i uheldige vaner og at ukorrekte prosedyrer tilegnes (4).

Det er ikke vanskelig å tenke seg at uformell læring er viktig og nyttig. Så hvordan skal vi sikre oss at denne læringen blir korrekt? Hvordan kan vi skape et miljø for at det er greit å korrigere hverandre? Hvorfor er det egentlig så viktig?

Et eksempel fra laboratoriehverdagen

Om vi ser på et tema som preanalyse, altså alt som skjer med en prøve før den analyseres, er dette et viktig tema for å sikre riktige prøvesvar. Akkrediterte laboratorier legger store ressurser i å kunne utgi korrekte prøvesvar i den analytiske fasen. Når prøven tas desentralisert, er mye av det preanalytiske håndtert på legekontorene eller sykehjemmene. Preanalytiske feil vil gi feil i den analytiske fasen. Ansvaret akkrediterte laboratorier har rundt preanalyse når prøven tas desentralisert, er først og fremst å gi informasjon. Det forventes at en autorisert helsesekretær eller bioingeniør skal følge riktig prosedyre slik at preanalytiske hensyn ivaretas, men vi vet at det ikke alltid skjer (1).

En av årsakene til dette kan være at læringskulturen på arbeidsplassen er preget av at det er enkelt å fortsette slik man «alltid har gjort». Endringer som man har lært på et kurs, har lest i en prosedyre eller blitt oppdatert på fra en nyansatt, kan derfor være vanskelig å implementere i praksis.

Foto: Heidi Hansen

Leder sitt ansvar å skape arena for læring

Det å skape arena for læring i en organisasjon er et lederansvar. Dette er forankret i «Forskriftens om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten» (5). Forskriftens §7d sier at virksomhetens oppgave er å «sørge for at virksomhetens medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes». Videre har virksomheten plikt til å sørge for at medarbeidere har nødvendig kunnskap og kompetanse (§7b) og også korrigere (§9c): «forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Noklus arbeider for at medisinske laboratorieundersøkelser blir rekvirert, utført og tolket riktig i samsvar med pasientens behov for utredning, behandling og oppfølging. Noklus har oppdaterte prosedyrer og aktuelle fagvurderte e-læringskurs som er eksempler på gode hjelpemidler til å forankre sin praksis i korrekte prosedyrer. Slik kan disse punktene i forskriften etterleves. I tillegg vil samarbeidende laboratorium, i egenskap av å være akkreditert, være pliktig til å gi informasjon om bl.a. preanalytiske forhold som man bør dra nytte av.

Både den uformelle og den formelle læringen er viktig

Vi lever i et samfunn omgitt av en evig strøm av informasjon og påvirkning. Vi påvirkes blant annet av hverandre og kulturen vi har på arbeidsplassen. Ikke nødvendigvis bare av det vi lærte på kurs eller det vi leste i en prosedyre på Noklus sin hjemmeside eller i et temahefte. Både den uformelle og den formelle læringen er viktig og nødvendig.

Ved å lære av hverandres erfaringer kan man plukke opp nyttig kunnskap, men det er også fare for at uheldig og feilaktig praksis arves dersom arbeidet ikke er fundamentert i prosedyrene. Det å ha prosedyrer som en bærebjelke i kunnskapsformidlingen sikrer at praksisen ikke blir tilfeldig. I tillegg vil praksis forankret til prosedyrer og ikke i personlige varianter, gjøre det mindre ubehagelig å korrigere hverandre.

«Den som tror han er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig»

Et godt arbeidsmiljø må ha rom for å melde fra

En kunnskapsbasert praksis med takhøyde og raushet ovenfor ansatte bør tilstrebes. Arbeidskulturen og læringsmiljøet bør oppfattes trygt der det å melde ifra om feil og det å korrigere hverandre er en del av det gode arbeidsmiljøet. En praksis er basert på en bevissthet rundt uformelle og formelle læringsprosesser er viktig for kvaliteten på de tjenestene som skal utføres.

«Slik har vi alltid gjort det hos oss»-kulturen, kan være et hinder for å ta i bruk ny og bedre rutiner. Det er en ukultur som gjør arbeidsmiljø og ikke minst kvaliteten på tjenestene dårligere.

Kanskje det ikke er noe å lære, dristet Alice seg til å si.
Hysj, hysj, lille venn, sa hertuginnen.
Vi kan lære noe av alt bare vi tenker oss om

Lewis Caroll i Alice in wonderland