Vi skal se nærmere på sentrifugering og oppbevaring av blodprøver før de eventuelt videresendes til samarbeidende laboratorium.
Generell anbefaling for behandling av prøverør før sentrifugering
Siden det finnes ulike prøvetakingsrør og et bredt spekter av analyser, er det umulig å gi utfyllende råd i en oversiktsartikkel. For detaljer henvises det til Noklus sine laboratorieprosedyrer på "Min side" og laboratoriehåndbok til samarbeidende laboratorium.
Imidlertid finnes det generelle retningslinjer for korrekt behandling av blodprøver:
|
|
|
Serumrør skal stå i stativ ved romtemperatur i minst 30 minutter før sentrifugering for fullstendig koagulering. Utilstrekkelig koagulering kan bl.a. føre til at det dannes fibrintråder i serum som kan "blokkere" analyseinstrumentene.
Generelt bør rør der serum eller plasma skal skilles fra cellene sentrifugeres innen 2 timer.
Unntak:
Serumrør til analyse av glukose bør sentrifugeres 30 minutter etter prøvetaking, og serumrør til analyse av kalium bør sentrifugeres innen 60 minutter.
Forklaringen på dette er at glukosenivået vil synke i prøverøret fordi cellene forbruker glukose. Mens kaliumnivåene vil stige fordi cellene "lekker ut" kalium. For lang henstand vil derfor øke risikoen for falske resultater.
Sentrifugering
Sentrifuge er nødvendig utstyr for å fremstille serum eller plasma. Ved sentrifugering av blodprøver utnyttes sentrifugalkraften til å separere blodlegemer fra serum/plasma. Sentrifugalkraften prøven utsettes for, oppgis som RCF, også kalt g-kraft (g). |
Foto: Shutterstock / Evgeniy Kalinovskiy
Hva må være på plass før sentrifugering av blodprøver?
- Sentrifugen bør ha rotor med utsvingbare holdere.
- Sentrifugen må plasseres på et stabilt underlag, og den skal ikke stå på samme benk som analyseinstrumentene.
- Det må være litt luft rundt sentrifugen for å holde ventilasjonskanalene åpne, slik at temperaturen ikke blir for høy under sentrifugering.
- Rett innstilling av hastighet og tid. Sentrifugen må stilles inn i forhold til hvilke rør som skal sentrifugeres. Ulike rørleverandører har ofte ulike anbefalinger til sentrifugeringskraft (RCF/ g) og tid.
- Likevekt i sentrifugen. Fordel rørene jevnt på alle holdere med tilnærmet lik vekt overfor hverandre. Benytt ev. rør fylt med vann som motvekt ved ujevnt antall rør eller ufullstendig fylte rør.
- Vær oppmerksom på at prøverørskorkene ikke bør hvile direkte på rørholderne i sentrifugen, da dette kan føre til at korken hopper av under sentrifugeringen. Kontakt leverandør/forhandler av sentrifugen for passende adaptere.
Foto: Shutterstock/brgfx
Innstilling av hastighet og tid
Det finnes mange ulike sentrifuger på markedet. Det er viktig å gjøre seg kjent med egen sentrifuge via sentrifugens brukerhåndbok. Sentrifugen må stilles inn i forhold til hvilke rør som skal sentrifugeres. Ulike rørleverandører har ofte ulike anbefalinger til sentrifugeringskraft (RCF/g).
Noen begrep man må ha klart for seg når det gjelder sentrifugering:
|
|
Det er RCF/g som er avgjørende for sentrifugens evne til å skille serum/plasma fra cellene. Noen sentrifuger har kun RPM som parameter for manuell justering. I slike tilfeller kan ønsket RCF/g beregnes ut fra RPM og sentrifugens radius. I Noklus sin prosedyre "Sentrifuge" står dette forklart. Der finnes det også lenke til en omregningskalkulator.
Sjekk rørene etter sentrifugering
Etter sentrifugering er det viktig at rørene inspiseres. Gelen skal være rett og ligge som en kompakt barriere mellom blodlegemer og serum/plasma. Resentrifugering av gelrør anbefales ikke.
Oppbevaring
For å sikre best mulige analysesvar, bør tiden mellom prøvetaking og eventuell forsendelse til samarbeidslaboratorium være så kort som mulig. Sjekk laboratoriehåndboken til samarbeidende laboratorium for detaljer.
Gelrør fra to ulike produsenter. Usentrifugert og sentrifugert. Foto: Noklus
Temperaturkontroll er også viktig
- Etter sentrifugering settes serumrør vanligvis i kjøleskap.
Benytt termometer og «Skjema for temperaturovervåking» for å ha kontroll på temperaturen i kjøleskapet. - For enkelte parametere må serum avpipetteres og eventuelt fryses.
- Citrat-fullblod til INR og EDTA-fullblod til hematologiske analyser der celler skal telles, bør som regel oppbevares ved romtemperatur. Både for høy og lav temperatur kan ødelegge granulocyttene raskt, noe som kan gi en falsk neutropeni (for lavt antall hvite blodceller).
Se laboratorieprosedyrene på "Min side" om Venøs blodprøvetaking og Forsendelse og transport av pasientprøver for ytterligere veiledning om oppbevaring og forsendelse.
Husk også at noen prøver kun kan tas ved sykehusenes prøvetakingspoliklinikk på grunn av strenge preanalytiske krav og/eller kort holdbarhet. Kontakt ev. samarbeidende laboratorium for spesifikke råd.
|
|
|