Tre ansatte med lang erfaring i Noklus
Bente Omenås er laboratorierådgiver ved kontoret vårt i Haugesund, og hun har vært med siden starten av Noklus sin eksistens.
"Det var oppstart i Haugesund våren 1993, og på kontorpulten var det penn, papir, konvolutter, fasttelefon og en liten kartotekboks. Det var mye nybrottsarbeid, blant annet å kartlegge og reise rundt for å bli kjent med legekontor og tilby de deltakelse i Noklus", forteller Bente.
Hun holder fremdeles stand ved kontoret i Haugesund, men etter sommeren takker hun av etter over 32 år i organisasjonen.
Da Noklus ble opprettet, het fylkesdelen av kvalitetssikringsordningen Foklus, det som i dag er de lokale Noklus-kontorene. Men fra 2002 ble hele organisasjonen kalt Noklus, og seksjonen for de lokale kontorene heter nå Kurs og veiledning. Siden den gang har også tittel endret seg fra laboratoriekonsulent til laboratorierådgiver. |
Anne Lise Fossum startet i 50 % stilling som laboratoriekonsulent i Akershus i februar 2000.
I Akershus (sør og øst) hadde vi totalt 75 % stilling som jeg og en kollega delte. I praksis hadde vi én dag sammen i uken.
Anne Lise har så vidt fått kjenne på pensjonisttilværelsen, da hun gikk av med pensjon ganske nylig.
Torny Bjerketvedt startet sin karriere i Noklus i 2008.
Jeg startet opp med en SKUP*-utprøving på glukoseapparat i 2008. Samtidig som jeg jobbet i vakter på Sykehuslaboratoriet, håndterte jeg 90 personer med diabetes, som deltok i utprøvingen. Det var en bratt læringskurve i Noklus. Den gangen var det kun én laboratoriekonsulent i Østfold, og hun ble min mentor når jeg etter hvert skulle hjelpe henne med å veilede alle legekontor i Østfold. Jeg sluttet på sykehuslaboratoriet når "Sykehjemsprosjektet" startet opp i fylket vårt i 2009, og starten på en reise i Noklus i full stilling var et faktum.
*SKUP - Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering
Torny har også fått smake på pensjonistlivet, etter hun gikk av tidligere i år.
Før og nå - en enorm utvikling
Siden Bente satt ved kontorpulten med kartotekboksen sin, har det vært en enorm utvikling både i teknologien og i tilbudet Noklus gir ut mot deltakerne.
Teknologi og digitalisering styrer jo mye av utviklingen, og Noklus har utviklet gode IT-løsninger hvor både laboratorierådgivere og deltakere har tilgang til felles plattformer med blant annet analyseprosedyrer, e-læringskurs og systemer for overvåking av interne – og eksterne kontroller. (Bente Omenås)
Alle tre trekker fram at type deltakerkategorier i Noklus har endret seg, og i takt med dette har jobben som rådgiver også endret seg.
Da jeg startet i Noklus i 2008 var det kun legekontor som var deltakere i Noklus Østfold. Siden den gang er sykehjem, helsehus, hjemmetjenester, bedriftshelsetjenester, fengsel, undervisningsinstitusjoner pluss noen helsestasjoner vervet inn i "Noklus-familien". Vi har nå mange forskjellige deltakerkategorier som skal serves med opplæring i laboratoriearbeid. I 2008 var det helsesekretærer vi stort sett hadde med å gjøre. Nå veileder vi også sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere og noen ganger ufaglærte i kvalitetssikkert laboratoriearbeid, forteller Torny.
Men å opprettholde god kontakt med Noklusdeltakerne, er fremdeles viktig og vi ser at tilpasset oppfølging og veiledning gir de beste resultatene, konstaterer Bente.
Analysemetodene har blitt mer automatiserte. Tidligere brukte vi for eksempel en del tid på bruk av pipetter, men nå brukes pipetter lite i primærhelsetjenesten. (Anne Lise Fossum)
I 2009 holdt jeg mange lokale sykehjemskurs for 10-15 personer på knøtt små rom uten internettilgang. Lærte meg fort bruken av projektor, som lyste opp min selvlagde PowerPoint-presentasjon på et laken jeg hang opp på veggen. Kummerlige kår for en «foreleser» som i tillegg måtte rigge rommet for kurs og skaffe kaffe/te til deltakerne. Vi ble eksperter på å fikse ting i en fei, og det var alltid lurt ha en plan B dersom noe gikk galt med teknikken underveis. (Torny Bjerketvedt)
Laboratorieprosedyrene var i papir. Prosedyrene ble oppdatert to ganger i året, og vi sendte ut konvolutter med oppdaterte prosedyrer tilpasset hver enkelt deltaker. Oppdatering av deltakernes laboratoriepermer var en tidkrevende arbeidsoppgave. Vi har fått stadig bedre dataverktøy. (Anne Lise)
Motiverende, spennende og innholdsrik
Dette er stikkord som trekkes frem når de snakker om jobben sin som laboratorierådgiver. Alle tre er enige om at kontakten med deltakerne, og det å kunne veilede dem er givende.
Bente Omenås har satt stor pris på å kunne bidra til bedre tverrfaglig forståelse av laboratoriefaget. Hun synes også det har vært flott å være i et nasjonalt nettverk og ha gode kolleger rundt om i hele Norge. Også Anne Lise og Torny trekker frem det gode kollega-miljøet i Noklus.
"Vi er en stor gjeng fordelt over hele landet, og positiviteten som råder i Noklus er helt unik. Kreative, flinke folk som hjelper hverandre og gir jobben som rådgiver innhold og glede", utdyper Torny.
I jobben som laboratorierådgiver har jeg hatt mulighet til utvikling, både faglig og som person. Arbeidsoppgavene er varierte, og man har mulighet til å legge opp sin egen arbeidsdag. Kontakten med de ulike deltakerne har vært motiverende og spennende. I Akershus har vi arrangert kurs i INR egenkontroll siden 2014, og dette har vært spesielt givende. (Anne Lise)
Som laboratorierådgiver har jeg fått muligheten til å tilegne meg masse ny kunnskap, både faglig og sosialt. Jeg liker kombinasjonen mellom å farte rundt i fylket for å veilede deltakerne fysisk, og å løse et faglig problem foran PC-en for så å formidle ut en løsning. Det er tilfredsstillende og gir jobben vår stor mening. (Torny)
Fikset skriveren med Blistex...
Noen gode historier har det også blitt opp gjennom årene. Som den gangen Bente skulle forklare en lege hvorfor det var viktig å analysere kontroller på hemoglobininstrumentet. Legen mente imidlertid at om resultatet var tvilsomt, kunne man bare se under pasientens nedre øyelokk for å avgjøre om pasienten var anemisk eller ikke. Heldigvis støtter legene seg nå til kvalitetskontroller for å sikre analysekvaliteten, fremfor å sette sin lit til øyelokket.
Torny forteller hvordan hun fikset den 12 år gamle skriveren som like før jul takket for seg etter å ha skrevet ut utallige kursbevis, prosedyrer og kursmapper.
Jeg ante uråd, skrudde den litt opp, og fant ut at drivhjulet var tregt. Hjulene ble smurt med Blistex leppepomade, og vips så skrev den ut ark igjen som en ungfole!"
Rolige morgenstunder og mer tid til egne prosjekter
Nå som Anne Lise, Torny og Bente takker for seg etter mange år i Noklus, er det fellesskapet med kolleger, både de nærmeste, men også kolleger i hele landet, de kommer til å savne. De årlige vintermøtene og landskonferansene der kolleger fra hele landet samles, vil også bli et savn.
Bente ser frem til å ha god tid til morgenkaffen, og hun gleder seg til nye og spennende eventyr!
Anne Lise ser også frem til å ha bedre tid til egne prosjekter, og gleder seg til å tilbringe mer tid sammen med sine to barnebarn.
Jeg har en fantastisk symaskin som skal kreere nye antrekk, og roser i hagen som skal stikles og formeres. Drivhuset har stått brakk siden jeg startet i Noklus, og det skal få sin renessanse.
Jeg har tilbudt mine voksne barn å være manager i showbransjen, og min mann regnskapsfører, så jeg blir ikke arbeidsledig. Administrasjon, logistikk og kontraktsforhandlinger har jeg lært meg etter alle 17 år i Noklus. (Torny)
Vi takker våre tre fantastiske kolleger for mange gode minner gjennom alle disse årene, og ønsker dere alt godt som pensjonister.