Fag i fokus 5-24: Å tie er gull, men vi må snakke om taushetsplikt

Å tie er gull, men vi må snakke om taushetsplikt

Publisert 21. oktober 2024 - oppdatert 21. oktober 2024

Taushetsplikt skal beskytte pasientens personvern og sikre tillit mellom pasient og helsepersonell. Alle som arbeider i helsevesenet vet at de har taushetsplikt, men alle kan oppleve situasjoner hvor taushetsplikten utfordres. Derfor er det viktig å ha god kunnskap om hva lovverket sier, og ikke minst om hva taushetsplikt innebærer i praksis. Dette er tema for denne utgaven av Fag i fokus.   

 

Fag i fokus nr. 5/2024: Å tie er gull, men vi må snakke om taushetsplikt

Av Sissel Helen Bakken, laboratorierådgiver, Noklus Trondheim

Hva sier lovverket? 

Taushetsplikt i helsevesenet er regulert av flere lover, blant annet Helsepersonellovens kap. 5, § 21. Hovedregel om taushetsplikt pålegger helsepersonell å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om pasienters legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold.

I tillegg til helsepersonelloven, er også pasient- og brukerrettighetsloven, personopplysningsloven og forvaltningsloven viktige. Disse lovene sikrer at helsepersonell og andre ansatte innen offentlig helsetjeneste må holde informasjon om pasienter konfidensiell, med mindre det foreligger samtykke fra pasienten eller andre lovbestemte unntak. 

Ulike former for taushetsplikt 

Taushetsplikt kan ta mange former avhengig av situasjon og typen informasjon som er involvert. 

Generell taushetsplikt

Taushetsplikt gjelder all informasjon om pasientens helse og personlige forhold. Den skal beskytte pasientens integritet og sikre at sensitive opplysninger ikke deles med uvedkommende. 

Interkollegial taushetsplikt

Selv blant kolleger er det viktig å begrense deling av pasientinformasjon. Helsepersonell skal kun dele informasjon som er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp. Det betyr at ikke all informasjon om en pasient skal deles med alle ansatte, men bare med de som er direkte involvert i behandlingen av pasienten. 

Taushetsplikt om administrative opplysninger

Taushetsplikten gjelder også administrative data, som personnummer, adresse og andre identifikasjonsopplysninger.  

Taushetsplikt ved bruk av elektroniske medier

Bruk av elektroniske journal- og meldingssystemer eller andre digitale plattformer krever ekstra forsiktighet. Virksomheter og ansatte må sikre at slike systemer er tilstrekkelig sikret mot uautorisert tilgang. 

Generelle utfordringer 

Ansatte i helsetjenesten kan ofte oppleve utfordringer knyttet til overholdelse av taushetsplikten. Disse utfordringene kan variere fra teknologiske og fysiske løsninger, for eksempel lokaler som vanskeliggjør diskresjon fordi det er dårlig lydisolering eller trangt, til press av ulik karakter fra pasienter og deres pårørende. 

Personell i andre deler av hjelpeapparatet kan også kreve mer informasjon om pasienten enn det er riktig at de skal ha.

Dersom man deler opplevelser fra jobben med familie og venner, kan selv generelle beskrivelser være problematiske. Helsepersonell må unngå å dele historier som kan kobles til enkeltpasienter eller pasientgrupper, selv om navn og andre direkte identifikatorer ikke nevnes. 

Foto: Colourbox / Peopleimages.com

Foto: Colourbox / Peopleimages.com

Utfordringer mellom kolleger 

Situasjoner hvor taushetsplikten settes på prøve kan også oppstå mellom kolleger. 

Pauserommet 

På pauserommet har man gjerne uformelle samtaler, og det kan være fristende å dele historier, også om pasienter. En ansatt kan for eksempel begynne å fortelle om en hendelse med en pasient, uten å nevne navn, men med nok detaljer til at andre kan gjette hvem det er. Dette er et klart brudd på taushetsplikten, selv om det ikke var ment å skade noen. 

Vaktskiftet

Ved vaktskifte skal informasjon om pasientene overleveres, og det er viktig å holde seg til relevant informasjon. Overflødig informasjon kan føre til at taushetsplikten brytes. 

Pasientjournal- og meldingssystemer

Det er avgjørende at helsepersonell kun ser på pasientjournaler som man har en behandlingsrelatert grunn til. Alt annet innsyn er brudd på taushetsplikten. 

Hvorfor skjer brudd på taushetsplikten, og hvordan unngå det?

Brudd på taushetsplikten kan skje av flere årsaker. Noen ganger skyldes det ren uaktsomhet, man har det travelt og tenker seg ikke nok om, andre ganger uvitenhet om hvor sensitive opplysningene egentlig er, eller man undervurderer konsekvensene av småprat.  

Hvordan kan man da unngå dette? 

Opplæring

Regelmessig gjennomgang av lovverkets krav og betydningen av taushetsplikt. Sett av tid til etisk refleksjon rundt temaet, gjerne med eksempler på situasjoner hvor det kan være fort gjort å trå feil. 

Bevisstgjøring 

Skap en kultur på arbeidsplassen der alle forstår sin rolle i og respekterer viktigheten av å beskytte pasienters personvern. Alle ansatte har personlig ansvar for å overholde taushetsplikten, både på jobb og privat.  

Datasikkerhet

Både selve virksomheten og de ansatte skal sørge for at pasientdata lagres og deles på en sikker måte. De teknologiske løsningene må også være designet slik at det ikke er lett for brukeren å gjøre feil. 

Foto: Noklus

Foto: Noklus

Å overholde taushetsplikten er avgjørende for å beskytte pasienters personvern og opprettholde tilliten til helsevesenet. Når man, i egenskap av å være helsepersonell, innehar taushetsbelagt informasjon om ulike mennesker, krever det ansvar og bevissthet for å bruke denne informasjonen riktig.

Ved å ha kunnskap om hvorfor brudd på taushetsplikten kan skje og hvordan dette kan unngås, kan vi sørge for at pasientinformasjon forblir beskyttet, og pasientene kan ha tillit til at deres integritet ivaretas. 

Lovverket setter klare rammer for hva som er tillatt og ikke, men det er de daglige, ofte uforutsigbare situasjonene som virkelig tester vår evne til å beskytte pasientenes konfidensialitet. 

 

Kilder: 

Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven)
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 
Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) 
Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 

Sist oppdatert: 21.10.2024 08:00:28