Fag i fokus: 5-23: Blodsmitteuhell - hva gjør jeg?

Fag i fokus: 5-23: Blodsmitteuhell - hva gjør jeg?

Av Anne Bakken Smiseth, laboratorierådgiver, Noklus Levanger

Forebygging av smitte

• Arbeidsgiver har ansvar for å gi opplæring i smitteforebyggende tiltak (Arbeidsmiljøloven)
• Helsearbeideren skal bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre ulykker og helseskader (Arbeidsmiljøloven)
• Helsearbeideren har plikt til å drive forsvarlig praksis (Helsepersonelloven)

Følg FHI sin veileder om basale smittevernrutiner i helsetjenesten: Basale smittevernrutiner i helsetjenesten - FHI

Bruk personlig beskyttelsesutstyr som hansker, munnbind og øyebeskyttelse ved behov. I 2013 ble EUs stikkskadedirektiv implementert i norsk lov. Det skal benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet. Derfor skal kanyle med beskyttelsesmekanisme brukes ved blodprøvetaking. 

Gode rutiner og struktur på arbeidet kan forebygge blodsmitte.

Håndtering av stikkende og skjærende utstyr

Avfallshåndtering

• Skjærende og stikkende engangsutstyr kastes umiddelbart i kanylebokser som deretter lukkes forsvarlig. Bruk emballasje som sikrer mot gjennombrudd, brekkasje og lekkasje.
• Ha boksene så nær brukerstedet som mulig.
• Fyll boksene bare ¾ fulle og forsegl dem før transport.

Risiko for smitteoverføring

Det er en viss risiko for smitteoverføring ved stikk på kontaminert kanyle. Den er 10-30 % for hepatitt B, 3-5 % for hepatitt C og ca. 0,3% for hiv-infeksjon.

Hiv

Det er aldri i Norge eller i de andre nordiske landene påvist overføring av hiv ved stikkskade hverken i eller utenfor helsetjenesten.

Hepatitt B

I perioden 1992-2017 er det til MSIS meldt 14 tilfeller av hepatitt B-smitte etter stikkskader i helsevesenet (6 sykepleier, 3 leger, 2 tannleger og 3 øvrige helsepersonell). I disse tilfellene er ikke helsearbeideren vaksinert etter gjeldende anbefalinger og stikkskaden ble ikke fulgt opp med posteksponeringsprofylakse (PEP), som er forebyggende medisinsk behandling etter eksponering for et patogen for å forhindre infeksjon.

Hepatitt C

I perioden 1992-2017 er det til MSIS kun meldt noen titalls tilfeller av hepatitt C blant helsearbeidere der yrkesmessig eksponering ikke kan utelukkes.

Når uhellet er ute

Ved søl av blod i øyne, munn og sår eller stikkskade er du utsatt for mulig blodsmitte og skal følges opp av lege. Legen vurderer hvor stor risikoen for smitteoverføring er. Selv om risikoen er liten, skal det tas blodprøve av deg. Denne prøven kalles nullprøve. Den tas for å sjekke om du har vært smittet tidligere.

Hvis risikoen for smitte er reell, smittekilden er kjent og samtykke er innhentet, bør hiv- og hepatittstatusen til kilden undersøkes innen 1-2 døgn.

Følg tabellen under i forhold til strakstiltak og videre tiltak ved de ulike blodsmitteuhellene.

Tabell 1: Oversikt over strakstiltak og videre tiltak. Tabellen er hentet fra www.noklus.no, "Min side".

Stikkskaden og oppfølging bør dokumenteres, og melding om hendelsen skal rapporteres i HMS-systemet.

Hvis smittekilden har kjent hiv- og/eller hepatitt B-smitte

Vaksinasjonsstatusen din og ev. resultat av tidligere hepatitt B-antistoffprøver skal sjekkes. Blodprøveresultatene av smittekilden og deg, og vaksinasjonsstatusen din, avgjør om du skal få vaksinasjon med hepatitt B-vaksine og spesifikt immunglobulin mot hepatitt B. Hvis det har gått mer enn 48 timer siden du ble utsatt for mulig blodsmitte, har immunglobulin ikke effekt og gis derfor ikke.

Hvis kilden er hivsmittet, kan det være aktuelt å gi PEP mot hiv. Denne skal gis snarest mulig, helst innen 4 timer og ikke senere enn 72 timer etter mulig smitteeksponering.

Det finnes ingen spesifikk PEP mot hepatitt C.

Se Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer - FHI og tabellen under for videre oppfølging.

Tabell 2: Tabellen gir en oversikt over hvilke prøver som skal tas av den eksponerte. Tabellen er hentet fra www.noklus.no, "Min side".

Når og hvorfor melde uhellet til NAV?

Skader som medfører medisinsk oppfølging skal meldes til NAV. For å få dekket utgifter ved yrkesskade, må det dokumenteres at du ikke var smittet før uhellet. Derfor må nullprøve tas.

Referanser

• Smittevernveilederen (fhi.no)
• Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (fhi.no)
• Stikkuhell på sprøyter og andre blodeksponeringer (fhi.no)
• www.noklus.no, "Min side" > Laboratorieprosedyrer > Alle laboratorieprosedyrer > Smittevern/hygiene