Fag i fokus: 6-23: Miljøgifter

Fag i fokus 6/23: Miljøgifter

Av Maria Averina, overlege, PhD, Laboratoriemedisin, Universitetssykehus i Nord Norge (UNN), førsteamanuensis ved UiT Norges Arktiske Universitet, spesialist i Noklus Tromsø. Medforfatter: Sandra Huber, PhD, spesialrådgiver/ seniorforsker Laboratoriemedisin, UNN.

Miljøgifter er en stor gruppe av ulike kjemiske stoffer, mange av dem er industriproduserte. Miljøgifter er stoffer som er påvist å være helseskadelige for mennesker og biologisk miljø forøvrig. Eksponeringen av den generelle befolkningen skjer i det vesentlige gjennom matinntak, men også via luft, drikkevann og forbruksprodukter.   

Man kan dele miljøgifter i to store grupper: organiske miljøgifter og uorganiske miljøgifter (tungmetaller). Blant tungmetaller er de mest omtalte bly og kvikksølv, som er svært neurotoksiske. 

Uorganiske miljøgifter

Bly  

For små barn kan høy eksponering av bly gi varig nerveskade med redusert intellekt og nevrologiske utfall. Det kan påvirke lærings-, konsentrasjons- og oppmerksomhetsevne, og medføre atferdsproblemer. Senere i utviklingen kan man se en kompromittert reproduktiv helse hos både menn og kvinner manifestert blant annet ved fertilitetsproblemer og spontanaborter.

Bly akkumuleres i nyrene og kan føre til redusert nyrefunksjon over tid. Høyt nivå av bly kan også forårsake skade på leveren og andre indre organer (1). 

Kvikksølv 

Kvikksølv er et svært giftig metall som kan ha alvorlige helseeffekter ved eksponering, og spesielt ved inntak av organiske former av kvikksølv som metylkvikksølv. Langvarig eksponering kan påvirke nervesystemet, forårsake kognitive problemer og skade indre organer som leveren og nyrene. 

Gravide kvinner bør være spesielt forsiktige, da kvikksølv kan påvirke fosterets utvikling. Eksponering for kvikksølv under graviditet kan føre til varig nerveskade hos barnet med redusert intellekt (lavere IQ) og nevrologiske utfall. Dette kan resultere i lærevansker og adferdsproblemer som i skolepliktig alder gir vedvarende utfordringer mht. ytelse i skolen. 

Hos voksne kan det gi tretthet, konsentrasjonsvansker og hukommelsesproblemer (2).  

Organiske miljøgifter 

Flere organiske miljøgifter vedvarer i miljøet i mange år, og kalles derfor persisterende, på engelsk: persistent organic pollutants (POPs). POPs består av flere store grupper av kjemikalier blant annet pesticider, flammehemmere, impregneringsstoffer (for eksempel såkalte fluoroalkylstoffer PFAS).  Produksjon og bruk av flere POPs er stort sett forbudt og regulert i Stockholmkonvensjonen, som er en internasjonal miljøavtale i regi av FN (3).  

Mange POPs har hormonforstyrrende effekt ved bl.a. påvirkning av tyreoideahormoner og østrogenlignende effekter. Dette kan forårsake metabolske endringer som kan føre til dyslipidemi, overvekt, fedme, metabolsk syndrom og diabetes mellitus type 2, som alle er kjente risikofaktorer for hjerte-karsykdom (4). Data fra en tidligere studie av nordnorske tenåringer (Fit Futures-studien) bekreftet assosiasjoner mellom fluoroalkylstoffer (PFAS) og hypertensjon, fedme og dyslipidemi (5). Flere nyere internasjonale studier, både metaanalyser og systematiske oversikter, har også vist sammenhenger mellom eksponering for tungmetaller og utvikling av hjerte- og karsykdom (6, 7).  

Analyser 

Både organiske miljøgifter og tungmetaller kan måles i blod og urin. Prøver til miljøgiftanalyser krever spesiell prøvetaking ved bruk av riktig utstyr som ikke forut er kontaminert med miljøgifter. For eksempel kan ikke vanlige fullblod prøvetakingsrør brukes for tungmetallanalyser, fordi de oftest er kontaminert med små mengder bly som vil forfalske analyseresultatet. Spesialrør for tungmetaller og sporelementer må istedenfor brukes. For POPs analyser bør man helst bruke glassrør uten tilsetning.  

Informasjon om riktig prøvetakingsutstyr finner man ved hvert laboratorium som utfører disse analysene. Tungmetallanalyser kan rekvireres hos flere kliniske laboratorier i Norge. POPs analyser kan utføres ved enkelte laboratorier ved mistanke om høy eksponering og bør som regel avtales på telefon eller e-post med laboratoriet. 

Referanser 

1. Lead poisoning. World Health Organisation. https://www.who.int/health-topics/lead-poisoning#tab=tab_1 
2. Children’s exposure to mercury. https://www.who.int/publications/i/item/9789241500456 
3. The Stockholm Convention. https://www.pops.int/
4. State of the science of endocrine disrupting chemicals – 2012. An assessment of the state of the science of endocrine disruptors prepared by a group of experts for the United Nations Environment Programme (UNEP) and WHO.: World Health Organization (WHO).
5. Averina M, Brox J, Huber S, Furberg AS. Exposure to perfluoroalkyl substances (PFAS) and dyslipidemia, hypertension and obesity in adolescents. The Fit Futures study. Environ Res. 2021;195:110740.
6. Guo X, Su W, Li N, Song Q, Wang H, Liang Q, et al. Association of urinary or blood heavy metals and mortality from all causes, cardiovascular disease, and cancer in the general population: a systematic review and meta-analysis of cohort studies. Environ Sci Pollut Res Int. 2022; 29(45):67483-67503.
7. Hu XF, Lowe M, Chan HM. Mercury exposure, cardiovascular disease, and mortality: A systematic review and dose-response meta-analysis. Environ Res. 2021;193:110538.