Tittelen på artikkelen er "Analytical performance specifications and quality assurance of point-of-care testing in primary healthcare". Artikkelen kan leses her. Innholdet i artikkelen er sammenfattet under.
Pasientnær analysering - et felt i rask utvikling
Med pasientnær analysering (PNA) menes analyser som blir utført av helsepersonell ved pasientens side eller nær pasienten. PNA-instrumentene er vanligvis små og lette å håndtere, og krever vanligvis lite erfaring i laboratoriearbeid for å betjene. Det kommer stadig flere PNA-instrumenter på markedet, og dette er et felt innen laboratoriemedisin som er i rask utvikling.
Valg av analyseinstrument
Det er viktig å velge riktige analyseinstrumenter basert på kliniske behov, analytisk kvalitet og brukervennlighet. Artikkelen vektlegger brukernes behov, og gir råd om hvordan man bør gå frem i denne prosessen.
I Norge gir Noklus anbefalinger basert på uavhengige evalueringer (blant annet SKUP-utprøvinger, www.skup.org) og individuell veiledning fra laboratorierådgivere.
Opplæring og veiledning er essensielt for å oppnå riktige resultater
Alle som utfører laboratoriearbeid, må få god opplæring og veiledning, og denne må tilpasses individuelle behov.
Opplæringen bør blant annet inkludere forståelse for hvorfor testen rekvireres, valg av riktig instrument, prøveinnsamling, prøvebehandling, riktig bruk av instrumentet, kvalitetskontroll, dokumentasjon av resultater og feilsøking.
Kompetanse er en viktig faktor for å redusere risikoen for analysefeil, og kontinuerlig opplæring må være en del av det totale kvalitetssystemet.
Må analyseinstrumentene i primærhelsetjenesten ha like god kvalitet som på sykehuslaboratorier?
Det er vanlig å mene at svaret på dette spørsmålet er ja, men i denne artikkelen argumenterer forfatterne for at det kan være årsaker til at kravene kan være ulike. Her er ulike årsaker som blir nevnt:
- Bruken av testen kan være annerledes i primærhelsetjenesten enn på sykehus.
- Svartiden er ofte kortere.
- Hyppig og gjentatt testing for å se etter trender kan være viktigere enn et helt korrekt resultat.
- Testingen kan foregå i områder der folk bor slik at man når ut til flere, dette gjelder spesielt i utviklingsland og avsidesliggende områder.
Samlet sett kan kravene til analytisk kvalitet være mindre strenge for primærhelsetjenesten sammenlignet med sykehuslaboratoriet, hovedsakelig fordi analyseringen foregår nær pasienten og den kliniske situasjonen.
Det finnes likevel situasjoner der den analytiske kvaliteten bør være lik sykehuslaboratoriet. For eksempel ved monitorering av personer med diabetes ved bruk av HbA1c og ved diagnostisering av diabetes ved bruk av glukoseinstrumenter.
Kvalitetssikring av instrumenter og oppfølging ved dårlige resultater på ekstern kvalitetskontroll
Det er anbefalt at alle instrumenter som brukes i primærhelsetjenesten må kontrolleres ved hjelp av intern og ekstern analytisk kvalitetskontroll. Noklus har tidligere publisert en artikkel om hvor ofte dette bør utføres, og disse anbefalingene er også tatt inn i laboratorieprosedyrene på "Min Side".
Alle organisasjoner som tilbyr program for ekstern kvalitetskontroll, bør ha et oppfølgingssystem for å sikre at deltakere som får dårlige resultater, blir kontaktet for å rette opp feilene. Brukerne bør få råd og veiledning om hvor feilen mest sannsynlig ligger, det vil si om det er feil med instrumentet, reagenset eller om det er brukerfeil. På den måten kan bruker vite hvor de må sette inn ressurser for å forbedre kvaliteten på pasientresultatene.
Brukerne av PNA-instrumentene er ofte ikke utdannet i laboratoriemedisin, og de trenger da gjerne å få forklart nytteverdien av å kvalitetssikre instrumentene. Artikkelforfatterne påpeker derfor viktigheten av at interne og eksterne kvalitetskontrollprogram ikke kan stå alene, men at praksis og veiledning også må integreres i det totale kvalitetssystemet.
Konklusjon
Pasientnær analysering har en viktig og stadig større rolle i pasientbehandlingen. Derfor er det viktig å fortsette å jobbe for å standardisere og harmonisere praksisen med kvalitetssikring. Kvalitetssikring av PNA involverer mange aspekter, inkludert instrumentvalg, opplæring og rådgiving, utførelse av interne kvalitetskontroller samt deltakelse i eksterne kvalitetskontrollprogram. På denne måten kan man oppnå resultater man kan kan stole på og dermed mer nøyaktig diagnostisk informasjon, også pasientnært.
Artikkelforfatterne mener også at analytiske kvalitetskrav for PNA-instrumenter kan være ulik fra sykehuslaboratorium, på grunn av faktorer som tiltenkt bruk, analysetid, gjentatt testing og geografiske forhold.