Veilede, ikke villede
Dette ble en øyeåpner for politiske myndigheter. Analyseresultatene skulle jo veilede, ikke villede, når diagnose skulle stilles eller behandling følges opp. Selv om fagmiljøene lenge hadde uttrykt bekymring for den store variasjonen i analyseresultatene i primærhelsetjenesten, var det ennå ikke tatt grep. Dette til tross for at flere regionvise undersøkelser på slutten av 80-tallet hadde avdekket at resultatene varierte betydelig; hemoglobin fra 8,3 til 13,1 g/dL, og glukose fra 5,2 til 14,3 mmol/L - når et utvalg legekontor fikk tilsendt samme type kontroll.
I 1992 ble det fart på sakene - og kvalitetsordningen kom i gang
Politiske myndigheter ble etter hvert enige med fagmiljøene om at "noe måtte gjøres". Etter mye frem og tilbake og mange diskusjoner mellom aktører med ulike interesser, kom Legeforeningen på banen. De tok initiativ til å opprette et fond for å sikre bedre kvalitet på laboratorievirksomheten utenfor sykehus. Dermed var Noklus et faktum.
Noklus skulle være en desentralisert organisasjon, med et hovedkontor som skulle være base for ekstern kvalitetskontroll, og lokalkontorer rundt om i landet, med Noklus laboratoriekonsulenter og legespesialister som skulle ta seg av kontakten ut mot deltakerne. Hovedkontoret ble lagt til Bergen, og i starten var det to ansatte, leder Sverre Sandberg, og bioingeniør Nina Gade Christensen.
Den aller første utsendelsen
Kontroller er et viktig verktøy for å sikre analysekvaliteten, og dette var, og er, en av kjernefunksjonene til Noklus. Den aller første utsendelsen av kontroller (hemoglobin) gikk fra Bergen allerede høsten 1992, kort tid etter at Noklus ble etablert. Vi har bedt Nina, tidligere leder for seksjonen Ekstern kvalitetssikring, fortelle hvordan de klarte å stable på beina en utsendelse så raskt.
Jo, det var bare å brette opp ermene, og sette i gang. Vi var to ansatte som hadde én laboratoriebenk på halvannen meter å breie oss på. Vi tappet blod av hverandre, foretok noen tilsetninger og rørte rundt til det ble homogent. Produksjonen ble manuelt fordelt på vel 800 glass, og sendt til deltakere over hele landet. Der og da syntes vi det var et stort prosjekt. Men vi var i gang!
Tidligere seksjonsleder for Ekstern kvalitetssikring i Noklus,
Nina Gade Christensen
Hvordan tolke resultatene?
En viktig del av det å analysere kontroller, er å tolke resultatene. Hva er godt nok? Det er ikke en eksakt grense der alt er greit om du er innenfor, og der alt er helt feil om resultatet faller utenfor.
Allerede ved første utsendelse, valgte vi å gi en tredelt evaluering; «Meget god», «Akseptabel» og «Dårlig». Havner man i Akseptabel-sonen, er det rom for forbedring og på tide å gjøre endringer. De fleste grensene vi etablerte ved lansering av de ulike kontrollprogrammene er uendret, men noen er strammet inn som en følge av myndighetenes krav til analysekvalitet når testene har fått endret bruksområde, som da HbA1c ble en diagnostisk test for diabetes.
Lady silkematt, farge: naturbrun
Siden det er jubileum, og vi har fått Nina i tale, koster vi på oss en liten fun fact.
I årenes løp har Noklus produsert på litervis med blod, bøttevis med urin og kilovis med avføring. Det siste var ikke lett å få homogent. Den gangen ble løsningen å fylle alt vi skulle blande i et ubrukt malespann, sette lokket godt på (forsikre oss enda en gang at lokket sto skikkelig på), og så få blandet det hele på en malingsblandemaskin i en fargehandel. Lady silkematt, farge: naturbrun, har fått en spesiell betydning for Noklus-ansatte.
Til orientering er det lenge siden vi brukte "ekte vare" i avføringskontrollene, i dag benytter vi kun kunstig avføring.
En rivende utvikling
Fra en beskjeden start med få deltakere, én utsendelse høsten 1992 (hemoglobin), og fem utsendelser i 1993 (hemoglobin, glukose, CRP, kolesterol og TT), har Noklus i dag 3600 deltakere og i år 52 kontrollutsendelser. Grunnlaget som ble lagt i 1992, har stått seg i 30 år, men vi har selvsagt gjort justeringer underveis. Med så mange deltakere holder det ikke med to ansatte og en halvannen meter stor laboratoriebenk. Noklus er i dag helt avhengig av god hjelp fra Blodbanken ved Haukeland universitetssykehus, stor velvillighet fra givere med naturlige lave eller høye verdier av en komponent vi skal kontrollere, et dyktig team bak en maskin som kan blande, fordele og korke over 7000 prøveglass i løpet av en formiddag, og et godt samarbeid innen hele Noklus. Vi er riktignok langt flere enn to som jobber med dette nå, men skal alt bli pakket og klart før Bring ringer på døren, er det mange som må brette opp ermene.
Givende å se at det nytter
Det som har vært så givende med å jobbe med kontrollutsendelser i 30 år, er at vi ser det nytter. Deltakerne har endret rutiner der det har vært riktig, dårlige instrumenter er byttet ut med bedre, og Noklus v/Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering (SKUP) har forhindret at nye ikke-vel-fungerende instrumenter er kommet på det norske markedet.
Analyseresultatene ved norske laboratorier er blitt vesentlig bedre i løpet av de 30 årene Noklus har eksistert. Kvalitetskontroller er et viktig verktøy for å kunne dokumentere kvaliteten og sikre riktige analyseresultater. Forbedringen har vi fått til ved at deltakerne har endret rutiner der det har vært nødvendig, bedre instrumenter er tatt i bruk, og Noklus har tilbudt de rette verktøyene og gitt god veiledning. Vi ser med andre ord at det hjelper å være deltaker i Noklus.
Av de som deltar på CRP-, glukose- eller U-albumin-utsendelsene for første gang, er det 10-12 % som får riktighetsvurderingen «Dårlig». Av de som deltar for 10. gang, er andelen «Dårlig» redusert til 3-4 %. Den største forbedringen vi kan påvise i løpet av 30 års virke, er at cirka 20 % av deltakerne fikk riktighetsvurderingen «Dårlig» på glukose i 1993. Nå er andelen nede i 2 %, avslutter en entusiastisk Nina Gade Christensen.
Æren for dette skal deles mellom deltakerne, industrien og Noklus. Gratulerer med 30-årsjubileet!