Fag i fokus nr. 5/2022: Laboratoriediagnostikk av tyreoidea
Av Lutz Schwettmann, spesialist i medisinsk biokjemi, Noklus Møre og Romsdal
Omtrent 90 % av tyreoidea-analyser bestilles pga. mistanke om hypertyreose, hypotyreose eller for å utrede tyreoideafunksjonen, f.eks. i svangerskapet eller ved klinisk struma. Andre årsaker for bestilling av tyreoidea-analyser kan være hhv. syklus- eller fertilitetsforstyrrelser og psykologiske lidelser.
For å redusere uhensiktsmessig variasjon i rekvirering av laboratorieundersøkelser i primærhelsetjenesten, har Noklus utarbeidet anbefalinger for bruk av analyser ved ulike problemstillinger. Anbefalingene bidrar til at viktige analyser ikke blir glemt ved en gitt klinisk problemstilling, og at man unngår overforbruk av laboratorieundersøkelser. Denne artikkelen handler om utredning av tyreoideafunksjonen, som er en av problemstillingene Noklus har laget anbefalinger for.
Oversikt over anbefalte analyser ved de ulike kliniske problemstillingene finner du her: Anbefalte analyser ved ulike kliniske problemstillinger | Noklus.no
Basisdiagnostikk
Analysering av tyreoideastimulerende hormon (TSH) bør være det første trinnet ved utredning av tyreoideafunksjonen, dersom anamnesen tyder på tyreoideasykdom eller funksjonsforstyrrelse av tyreoidea. Særlig hos eldre pasienter med påfallende enkel symptomatikk (kardiale symptomer, hypertoni, vektøkning eller –reduksjon, fatigue eller depresjon) kan funksjonsforstyrrelser av tyreoidea være en mulig årsak, og bør tas i betraktning ved utredning. Når TSH er innenfor referanseintervallet, vil analyse av øvrige tyreoideaprøver sjelden gi tilleggsinformasjon. Det er viktig å huske at TSH innen referanseintervall ikke utelukker de svært sjeldne tilstandene hypofysesvikt, hypotalamussvikt og tyreoideahormonresistens.
Diagnostikk av hypotyreose
Forhøyet TSH tyder på latent eller manifest hypotyreose. Ved hypotyreose produserer tyreoidea for lite hormoner. Ved økt TSH bør i alle fall fritt tyroxin (fT4) analyseres. Analysering av fritt trijodtyronin (fT3) har derimot ingen plass i diagnostikk av hypotyreose og ved oppfølging av pasienter under substitusjonsbehandling.
Ved manifest hypotyreose forventes høy TSH og lav fT4. Manifest hypotyreose er den hyppigste forstyrrelsen av tyreoideafunksjonen. Årsaken er vanligvis autoimmun tyreoditt (Hashimoto-tyreoditt). Har man mistanke om autoimmun tyreoditt bør anti-TPO antistoff og ev. antistoff mot tyreoglobulin analyseres.
Økt TSH-konsentrasjon med normal fT4 tyder på latent hypotyreose. TSH kontrolleres da som regel etter 2-3 måneder.
Behandling av primær hypotyreose med levotyroxin hos pasienter i stabil fase styres etter TSH-nivået. TSH kontrolleres en gang i året. Pasienter som justerer dosen, anbefales å kontrollere TSH 4-6 uker etter doseendring.
Diagnostikk av hypertyreose
Ved hhv. redusert (<0,3 mIU/L) eller supprimert (<0,1 mIU/L) TSH-konsentrasjon, bør fT4 og fT3 måles for å avklare om pasienten har latent eller manifest hypertyreose. Hypertyreose skyldes vanligvis økt produksjon av tyreoideahormoner. I de fleste tilfeller ligger årsaken i selve tyreoidea (primær hypertyreose).
Ved manifest hypertyreose er TSH redusert, og fT3 og fT4 forhøyet. For å utrede om pasienten har en autoimmun hypertyreose (Graves’ sykdom), kan analysering av TSH-reseptor-antistoff (TRAS) være nyttig. Ved autoimmun hypertyreose kan TRAS påvises i ca. 90 % av tilfellene.
Ved latent hypertyreose er TSH redusert, med fortsatt normal fT3 og fT4.
Utfordringer ved laboratoriediagnostikk
Noen ganger stemmer ikke laboratorieresultatene overens med pasientens kliniske bilde. Dersom analyseresultatene er bekreftet ved gjentatt måling, bør årsaken til uoverensstemmelsen undersøkes.
TSH reagerer tregt ved oppstart eller endring av substitusjonsbehandling. Det kan ta uker til måneder før kroppens fysiologiske system tilpasser seg medikasjonen. I den perioden må TSH-svar vurderes kritisk.
Inntak av mat, kaffe og grapefrukt kan gi absorpsjonsproblemer av levotyroksin. Blodprøven bør derfor tas fastende.
Frigjøring av TSH viser en døgnrytme med maksimal konsentrasjon om natten og minimal konsentrasjon om ettermiddagen. Ved oppfølging av pasienter under substitusjonsbehandling bør kontrollprøven tas på faste tidspunkter, f.eks. om morgenen før neste dose.
Foto: Noklus
|
Referanser:
Jørgensen AP og Tazmini K. Nasjonal veileder i endokrinologi, Norsk endokrinologisk forening 2022
«Gjør kloke valg», Legeforeningen 2020, avlest 01.08.2022, tilgjengelig fra www.legeforeningen.no/kloke-valg
Lang T and Croal B. National minimum retesting intervals in pathology. The Royal College of Pathologists and The Association for Clinical Biochemistry and Laboratory Medicine, 2021