Fag i fokus 6-22: Analysering av hemoglobin - enkelt og greit?

Fag i fokus nr. 6/2022: Analysering av hemoglobin - enkelt og greit?

Av Ingrid Urud, laboratorierådgiver, Noklus Bodø

Det finnes flere eksempler på pasienter som har gjennomført lange reiser til sykehus på bakgrunn av alarmerende lav hemoglobinverdi. Bekymrede pårørende varsles og haster etter. Vel fremme tas det innkomstprøver, og hemoglobinverdien viser seg å ikke være så lav likevel. Har hele alarmsystemet blitt satt i gang på falske premisser? Hva har gått galt? Kunne noe vært gjort annerledes?

Hemoglobin er en svært vanlig og viktig analyse

Hemoglobin er store molekyler inne i de røde blodcellene. Hemoglobinmolekylene består av jern (hem) og protein (globin). Hovedfunksjonen til hemoglobinet er å frakte oksygen fra lungene og ut til kroppens celler og vev, samt frakte karbondioksid fra kroppens celler og vev til lungene. Hva som er normal hemoglobinverdi varierer med alder og kjønn. Det som er viktig, er at hemoglobinverdien ikke blir for lav, eller for høy.

Hva kan vi kreve av et hemoglobininstrument?

Det vi er ute etter når vi analyserer en blodprøve, er hemoglobinverdien til pasienten. Instrumentet analyserer en blodprøve, og gir oss hemoglobinverdien på den aktuelle prøven. Vår oppgave som blodprøvetaker er å sørge for at blodet vi putter inn i instrumentet er så likt som mulig blodet som er inne i pasienten. Dette krever kunnskap og god prøvetakingsteknikk. Hvis prøvetakingen er dårlig har man allerede her dårlige forutsetninger for å få et riktig hemoglobinresultat.

Prøvetaking til analysering av hemoglobin

Når man skal måle hemoglobin, anbefales det at prøven tas venøst (på EDTA-rør). EDTA-røret blandes godt rett etter prøvetaking for å unngå koagulering. Glasset blandes også godt rett før analysering. Dette for at blodet skal være så homogent som mulig i det man tar ut en dråpe.

De røde blodcellene – med hemoglobinet – vandrer gjennom hele karsystemet, fra de store arteriene og venene, og helt til de bitte, bitte små kapillærene. Kapillærene er så små at en blodcelle så vidt kan passere. De røde blodcellene fordeler seg ujevnt i blodet, spesielt i kapillærene. Når vi tar ut bare noen få dråper blod fra pasientens finger, er det potensielt stor usikkerhet om disse dråpene er representativ for pasientens hemoglobinverdi. Kapillær blodprøvetaking til hemoglobin bør derfor kun utføres i tilfeller hvor venøs blodprøvetaking ikke kan gjennomføres.

Usikkerhet i hemoglobinresultat ved kapillær blodprøvetaking

På grunn av usikkerhet tilknyttet kapillær hemoglobinmåling skal man alltid utføre to hemoglobinmålinger. Gjennomsnittsverdien fra disse to målingene benyttes – så fremt at differansen mellom målingene ikke er for stor. Differansen bør være mindre enn 1,0 g/dL. Dersom differansen er for stor, er usikkerheten for stor til at resultatet kan brukes. En må da stikke på nytt og analysere to nye prøver.

Generelt er det større usikkerhet rundt et kapillært hemoglobinresultat enn et venøst. For at en endring i hemoglobinverdi skal kunne vurderes som sannsynlig og reell, må endringen for en venøs prøve være ≥ 1 g/dL, tilsvarende ≥ 2 g/dL for en kapillær prøve.

Under, i figur 1 og 2, er usikkerheten i kapillære og venøse prøver illustrert. Hvert punkt i figurene markerer differansen mellom to parallelle prøver som er tatt av samme pasient på samme tidspunkt. I figur 1 (kapillære prøver) er differansen mellom to paralleller på det meste 2,8 g/dL. I figur 2 (venøse prøver) er differansen mellom to paralleller på det meste 0,4 g/dL. Dette underbygger anbefalingen om å alltid velge venøs prøvetaking ved analysering av hemoglobin.

Figur 1: Differanse mellom to kapillære prøver av samme pasient på samme tidspunkt. Foto: Noklus

Figur 2: Differanse mellom to venøse prøver av samme pasient på samme tidspunkt. Foto: Noklus

Fysiologi påvirker hemoglobin

Det er viktig å være oppmerksom på at fysiologi også kan påvirke hemoglobin. Eksempelvis kan hemoglobinverdien være 5-10 % lavere hvis pasienten er i sengeleie i stedet for sittende ved prøvetaking. Har pasienten ødemer, kan man se et tilsvarende fall på opptil 20 %. Dehydrering kan føre til 5-10 % økning i hemoglobinverdi. Kombinert kan en dehydrering maskere en eventuell anemitilstand.

Ved prøvetaking er det viktig å standardisere mest mulig. For eksempel at pasienten alltid sitter ved prøvetaking, og at prøvene tas til faste tidspunkt. Det er viktig at eventuelle fysiologiske endringer tas med i tolkning av hemoglobinresultater.

Analysering av hemoglobin – er det så enkelt og greit?

For å kunne stole på et hemoglobinresultat kreves det kvalitet i alle ledd, fra blodprøvetaking til formidling av resultat. Blodprøvetakingen må utføres av kvalifisert personell og etter gjeldende anbefalinger. Analyseinstrumentet må være kvalitetssikret med intern og eventuelt ekstern analytisk kvalitetskontroll. Den som utfører selve analysen, har ansvar for å følge prosedyre og dermed kjenne til korrekt utførelse og mulige feilkilder.

Analysering av hemoglobin kan oppleves enkelt og greit å utføre, men det er også stor sjanse for å gjøre feil. Som nevnt innledningsvis kan feil i analysering av hemoglobin føre til at pasienter sendes unødig til sykehus. I verste fall kan feil i analysering føre til at en patologisk hemoglobinverdi ikke blir oppdaget, og at pasienten dermed ikke får nødvendig behandling.

Hvis prøven er tatt kapillært eller hvis det foreligger andre faktorer som kan gi usikkerhet i hemoglobinresultatet, må dette formidles/journalføres sammen med selve resultatet. Dette gir et trygt grunnlag for videre pasientbehandling.

Kilder:

www.noklus.no , Laboratorieprosedyrer
https://www.utposten.no/asset/2013/2013-07-24-28.pdf
https://sykepleien.no/2020/09/tas-hemoglobin-kapillaert-kan-svaret-bli-feil
https://sml.snl.no/kapillarer