Fag i fokus nr. 4/2021: Test for blod i avføring
Av Bente Omenås, laboratoriekonsulent Noklus Haugesund
Bakgrunn
Screeningprogram for kolorektalkreft starter noe forsinket opp i Norge i 2022. Screeningdeltakere som får påvist blod i avføring, vil bli henvist til utvidet undersøkelse med koloskopi. Parallelt vil en mindre gruppe bli trukket ut til direkte koloskopiundersøkelse. Screeningprogrammet starter først opp i noen geografiske områder, før det gradvis blir innført i resten av landet. På sikt vil koloskopi bli primær screeningmetode. I en overgangsperiode, før koloskopikapasiteten er tilstrekkelig utbygd, vil noen deltakere tilbys test for blod i avføring. Den gjentas annet hvert år i opptil 10 år.
I screeningprogrammet blir det brukt en immunokjemisk kvantitativ metode for blod i avføring. I primærhelsetjenesten er tilbudet av ulike tester for blod i avføring ganske stort og variert. Det kan være behov for økt kunnskap om forskjellene mellom de ulike analysemetodene og ikke minst økt fokus på bruk av tester for blod i avføring.
Ulike typer tester for blod i avføring
Hemo-Fec er fremdeles den vanligste testen for blod i avføring i Norge, men har nå fått stor konkurranse av ulike tester med immunokjemiske analyseprinsipper.
Immunokjemisk hurtigtest for kvalitativ påvisning av hemoglobin kan påvise humant globin i svært lave konsentrasjoner.
Immunokjemisk kombinasjonstest (også kvalitative) kan i tillegg til humant globin også påvise lave konsentrasjoner av transferrin eller Hb-haptoglobin-kompleks, dvs. nedbrytningsprodukt av humant globin.
Kvantitativ immunokjemisk metode vil kunne angi blødningens størrelse, noe som kan ha betydning ved prioritering for videre undersøkelser i spesialisthelsetjenesten. Kvantitativ metode for måling av blod i avføring er tilgjengelig for primærhelsetjenesten, og blir nå tilbudt fra noen få større laboratorier.
Kjemisk test for blod i avføring (Hemo-Fec) påviser både hemoglobin og hemoglobinets nedbrytningsprodukter. Metoden er ikke spesifikk for humant blod. Noen fødeemner og medikamenter kan også føre til positivt resultat. En kjemisk test vil først bli positiv ved en høyere konsentrasjon av blod i avføring sammenlignet med immunokjemiske tester.
Det er et stort og variert tilbud av kvalitative og kvantitative immunokjemiske tester for blod i avføring i primærhelsetjenesten. Bildene er hentet fra produsentenes nettsider.
Indikasjon
Ved mistanke om kolorektalkreft er det viktig å avklare om pasienten har blødning fra tykk- eller endetarm, fordi det kan ha betydning ved prioritering til tarmkreft pakkeforløp.
Immunokjemiske tester for blod i avføring bør i denne sammenhengen være førstevalg. Testene er generelt svært følsomme for humant globin, og ved symptomer har testene høy sensitivitet for kreft i tykk- og endetarm. Testene påviser svært små mengder blod, og kan også påvise blødning fra polypper.
Immunokjemiske tester for blod i avføring er designet med svært lave omslagspunkt for hemoglobin, nettopp for å oppnå høy sensitivitet for kolorektalkreft. Imidlertid er det slik at små svulster og polypper kan blø i varierende grad, og ikke alltid gir utslag på en tilfeldig test for blod i avføring. I den norske tarmscreeningpiloten var sensitiviteten for kolorektalkreft 75 %. I piloten fant man også at ca. 45 % av testpersonene som fikk påvist blod i avføring, verken hadde kolorektalkreft eller polypper. Andre sykdommer, som blant annet inflammatorisk tarmsykdom og hemorroider, kan gi positiv test, men test for blod i avføring kan også bli positiv uten at man klarer å påvise patologisk årsak.
Ved synlig blod i avføring er test for (okkult) blod i avføring ikke relevant. Andre undersøkelser må benyttes for å finne årsaken til blødningen. Ved samtidig klare symptom på alvorlig sykdom, skal pasienten henvises direkte til spesialisthelsetjenesten.
I Norge har det vært praksis å teste for blod i avføring ved mange forskjellige mage- og tarmlidelser, noe som også gjenspeiles i ulike håndbøker som bl.a. NEL og legevakthåndboka. Det er imidlertid vanskelig å finne litteratur eller offisielle retningslinjer for bruk av test for blod i avføring for andre problemstillinger enn mistanke om kolorektalkreft.
Prøvemateriale
Avføring er et prøvemateriale med stor biologisk variasjon og som vanskelig kan standardiseres. Desto viktigere er det at pasienten forstår og kan utføre prøvetakingen nøyaktig.
Skriftlig og muntlig informasjon om både prøvetakingsutstyret og selve prøvetakingen bør være obligatorisk.
Oppsummert
Test for blod i avføring bør benyttes hensiktsmessig. Ved ukritisk bruk kan test for blod i avføring medføre unødvendige henvisninger og undersøkelser i spesialisthelsetjenesten, slik at undersøkelser av andre pasienter som bør prioriteres blir forsinket.
Ved mistanke om kreft i tykk- og endetarm er immunokjemiske kvantitative eller kvalitative tester for blod i avføring anbefalt. «Villscreening» av pasienter uten symptomer, og som ikke befinner seg i noen risikogruppe, anbefales ikke.
Avføring er et prøvemateriale med stor biologisk variasjon og som vanskelig kan standardiseres. Foto: Noklus/Shutterstock
Kilder:
- Helsedirektoratets temaside for kreft med nasjonale veileder, pakkeforløp, m.m.: https://www.helsedirektoratet.no/tema/kreft [dato: 23.07.2021]
- Helsedirektoratets diagnoseveiledere: https://www.helsedirektoratet.no/pakkeforlop/pakkeforlop-for-kreft-diagnoseveiledere/diagnoseveiledere#tykk-og-endetarmskreft [dato: 23.07.2021]
- 3. Assessment of the analytical performance of point-of-care faecal immunochemical tests for haemoglobin. O’Driscoll et al. The Association for Clinical Biochemistry & Laboratory Medicine (2021)
- The use of faecal haemoglobin in deciding which patients presenting to primary care require further investigation (and how quickly) – the FIT approach. Strachan JA, Mowat C. EJIFCC (2021)
- Faecal immunochemical tests (FIT) can help to rule out colorectal cancer in patients presenting in primary care with lower abdominal symptoms: a systematic review conducted to inform new NICE DG30 diagnostic guidance. Westwood et al. BMC Medicine (2017)
- Fecal immunochemical test for hemoglobin in combination with fecal transferrin in colorectal cancer screening. Gies A et al. United European Gastroenterology Journal (2018)