Bakgrunn
Pasienter som bruker warfarin (blodfortynnende), må måle PT-INR for å sikre riktig dosering. Feildosering kan gi alvorlige konsekvenser, som blodpropp eller blødning. Antifosfolipidantistoffer (APA) hos pasienter med antifosfolipidsyndrom (APS) kan være en feilkilde ved PT-INR måling. Det er i hovedsak to metoder for måling av PT-INR, Quick og Owren metode. Ved sykehus og større laboratorium i Norge benyttes hovedsakelig Owren metode, mens både Quick og Owren metode benyttes ved legekontor. Høy fortynning av blodprøven under analysering med Owren metode reduserer effekten av interferens. I masteroppgaven tar avdelingsingeniør Hege Alvheim for seg interferens av APA på forskjellige metoder.
Denne studien er Hege Alvheim sin masteroppgave, og avdelingsingeniøren ved Noklus tar for seg interferens av APA på forskjellige metoder.
Hensikten med studien
Ifølge Hege Alvheim (bildet) var hensikten med studien å undersøke om differansene mellom ulike PT-INR-instrumenter var større for pasienter med antifosfolipidsyndrom (APS), enn for pasienter uten APS.
Det ble også undersøkt om PT-INR målt med ulike instrumenter stemte overens med reell antikoagulasjonsgrad målt med
Faktor X hos pasienter med og uten APS.
Autoimmun sykdom
APS er en autoimmun sykdom, og APS-pasienter har antifosfolipidantistoffer (APA) i blodet. Tilstedeværelsen av disse antistoffene gir økt risiko for både venøs og arteriell blodpropp (f.eks. lungeemboli, hjerte- og hjerneinfarkt) og enkelte svangerskapskomplikasjoner (f.eks. residiverende spontanaborter). Det antas at 1-5 % av befolkningen har APA, men bare et fåtall av disse har APS (APA og klinisk sykdom). Personer med APS som har hatt blodpropp blir som regel behandlet livslangt med warfarin for å hindre residiv.
Diagnostisering av APS
Laboratorieanalysene som benyttes for å diagnostisere APS er lupus antikoagulant (LA), anti-kardiolipin antistoff (aKL) og anti-beta2-glykoprotein I antistoff (aGP). Pasienter som får påvist positiv LA i blodprøve, og som i tillegg får påvist tilstedeværelse av aKL og aGP, kalles «trippel-positive». Trippel positive har økt risiko for residiv av trombotiske hendelser uten behandling med warfarin.
Case-control-studie
Studien ble gjennomført som en case-control-studie. Det ble rekruttert 36 pasienter i warfarinbehandling, hvorav 14 hadde APS (APS-deltakere), mens de resterende 22 hadde andre indikasjoner for å bruke warfarin (kontroller). Det ble tatt venøse og kapillære blodprøver av deltakerne. Prøvene ble analysert på to sykehusmetoder, en Quick- og en Owren-metode. Quick-metoden analyserer med en fortynning på 1:3 og Owren-metoden med 1:21. Det ble også analysert prøver på fem ulike PNA-instrumenter. To av disse fortynner prøven under analysering (1:6 og 1:21), mens de tre andre benytter ufortynnet kapillærblod.
Warfarin gir redusert aktivitet av de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene, deriblant faktor X. For å få et inntrykk av antikoagulasjonsgraden hos deltakerne under warfarinbehandling, ble faktor X målt med en kromogen metode som ikke påvirkes av APA.
Resultater
Resultatene fra Owren sykehusmetode ble brukt til sammenligning siden pasientplasma da fortynnes 1:21 og dermed reduserer konsentrasjonen av interfererende substanser. Det var generelt sett godt samsvar mellom APS-gruppen og kontrollgruppen når PT-INR ble målt med ulike PNA-instrumenter og Quick sykehusmetode, og sammenlignet med Owren sykehusmetode. Det var også stort sett god overensstemmelse mellom PT-INR-resultat og FX-aktivitet med hensyn på antikoagulasjonsgrad.
Men for noen få APS-deltakere ble det ved PT-INR-måling på kapillære PNA-instrumenter og Quick sykehusmetode, funnet stor forskjell fra Owren sykehusmetode, og dårlig overensstemmelse med FX-resultat (antikoagulasjonsgrad). Dette kom sannsynligvis av at PT-INR ble falsk for høy på de kapillære PNA-instrumentene og Quick sykehusmetode for enkelte APS-deltakere, grunnet interferens av APA. Deltakere med høyt nivå av APA hadde størst grad av uoverensstemmelse med FX og størst PT-INR differanse sammenlignet med Owren metode. Slike store PT-INR-differanser og uoverensstemmelse i forhold til FX-resultat ble ikke funnet for Owren sykehusmetode og de Owren-baserte PNA-instrumentene. Konsekvensen av et falskt for høyt PT-INR-resultat kan være at pasienten blir underdosert på warfarin, og risiko for blodpropp øker.
Det ble ikke funnet store avvik mellom deltakergruppene og/eller dårlig overenstemmelse med FX-aktivitet når PT-INR-målingene var utført på Owren-metoder. Det kan tyde på at høy fortynning av plasma reduserer konsentrasjonen og dermed påvirkningen av APA på PT-INR.
Videreføring av prosjektet
Prosjektet er videreført ved at flere prosjektdeltakere er rekruttert, og at det er tatt flere prøver over tid fra de samme deltakerne. Basert på de endelige resultatene vil det bli diskutert om råd for PT-INR monitorering bør oppdateres.