Hva er SKUP?
SKUP er en forkortelse for Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering, og dette er altså et skandinavisk samarbeid for evaluering av laboratorieutstyr som brukes pasientnært. SKUP i Norge er organisert som en seksjon i Noklus.
SKUP har som mål å forbedre kvaliteten på pasientnær analysering i Skandinavia ved å fremskaffe objektiv og leverandøruavhengig informasjon om analytisk kvalitet og brukervennlighet til laboratorieutstyr. Dette gjøres ved å organisere SKUP-utprøvinger.
SKUP-utprøving utføres hos tiltenkte sluttbrukere
En SKUP-utprøving gir objektiv informasjon om analysekvalitet og brukervennlighet. Det som er ganske unikt med en slik utprøving, er at den også inkluderer en utprøving utført av de tiltenkte sluttbrukerne.
Hege Alvheim fra SKUP er innom Legehuset Varden i løpet av utprøvingen for å hente resultatskjemaer og høre hvordan det går med innsamling av data. Foto: Noklus
En utprøving starter med at firma tar kontakt med SKUP for å bestille en utprøving, og dette var tilfelle da Roche kontaktet SKUP våren 2021. De ønsket utprøving av HbA1c analysert på instrumentet Cobas b 101.
SKUP-koordinator Hege Alvheim fikk ansvaret for å koordinere utprøvingen, og en av tingene hun måtte gjøre, var å finne ett eller flere legekontor som kunne prøve ut instrumentet ute i felten.
Bli med til Legehuset Varden
Ett av legekontorene Hege tok kontakt med, var Legehuset Varden i Bergen. De har vært med på utprøving av et PT-INR analyseinstrument tidligere, og kjente dermed til hvordan dette foregår. De var positive til å bidra igjen og svarte ja uten å nøle.
Legehuset Varden er et relativt stort legekontor med åtte leger og fem helsesekretærer.
Vi har snakket med tre av helsesekretærene ved legekontoret; Anita Kokai, Eirin Gjermundnes og May Bente Espeland. Det var de som utførte arbeidet i utprøvingen denne gangen, men de påpeker at dette er et samarbeidsprosjekt.
«Selv om det er vi tre som utfører selve utprøvingen, så blir det mer arbeid for de andre ved legekontoret. De må ta over andre oppgaver for oss. Så dette er noe vi alle samarbeider om», understreker de.
Helsesekretærene May Bente Espeland, Eirin Gjermundnes og Anita Kokai ved Legehuset Varden deltok i utprøvingen. Foto: Noklus
Ønsker å bidra til gode analysemetoder i markedet
Legekontoret har sagt ja til å ta blodprøver av 70 personer med diabetes. Vanligvis tar de ett stikk i fingeren til pasienten og måler HbA1c. Når de deltar i utprøvingen må de ta tre ekstra prøver, to stikk i fingeren og ett i armen.
De må analysere blodet på instrumentet de skal teste ut, i tillegg til å analysere prøve som vanlig på sitt eget instrument. Og som om ikke det var nok, så må de ta en venøs prøve som sendes til Haukeland universitetssykehus, som analyserer prøven på et stort sykehusinstrument. Dette er fasiten som instrumentet som er til utprøving blir sammenlignet med. Som dere skjønner, så er det litt ekstra arbeid for dem!
Hvorfor er dere villige til å ta dere tid til dette i en travel arbeidshverdag?
«Vi synes dette er et viktig bidrag for å sikre laboratoriekvaliteten. En slik utprøving kommer alle til gode, både pasienter og leger. Hva hvis alle sier nei - da får vi gjerne ikke god nok informasjon om kvaliteten for nye metoder i markedet», forteller de.
Anita Kokai viser hvordan prøver analyseres. Foto: Noklus
Testkassetten skal settes inn i instrumentet. Foto: Noklus
SKUP-utprøvinger bidrar også til at dårlige analysemetoder ikke kommer ut i det skandinaviske markedet, fordi noen utprøvinger resulterer i dårlig evaluering, og dermed velger gjerne produsent å ikke markedsføre det i disse landene.
Rekruttering av pasienter til utprøvingen
Når helsesekretærene ved Legehuset Varden skal ta blodprøve av pasienter med diagnosen diabetes, må de spørre dem om de er villige til å bli med på utprøvingen. Da må de først bruke litt tid på å forklare hvorfor de ønsker ekstra blod fra dem, og hva dette skal brukes til. Ettersom det ikke samles inn personopplysninger, holder det å få muntlig samtykke.
De tre helsesekretærene kan fortelle at rekruttering av pasienter til utprøvingen går veldig bra. «Pasientene er utrolig positive til å delta. De vil gjerne bidra når de hører at dette er en utprøving av nytt analyseinstrument. Det er faktisk ingen som har sagt nei så langt», forteller de.
Vurdering av brukervennlighet er også en del av utprøvingen
Hege Alvheim fra SKUP holder kontakten med legekontoret gjennom hele perioden for utprøvingen. Underveis i utprøvingen er hun ute hos dem og henter skjema med prøveresultater, som de tre helsesekretærene har fylt ut.
I tillegg har hun et skjema med spørsmål om brukervennlighet som helsesekretærene svarer på ved slutten av utprøvingsperioden. Da kommer det fram om instrumentet har vært lett å betjene, om det har oppstått feilmeldinger, om det medfører mye avfall m.m. Det som handler om brukervennlighet vektlegges også når man skal gi en total evaluering av instrumentet.
Resultatene fra blodprøvene som ble analysert på legekontoret, sammenlignes med resultatene fra sykehusinstrumentet, og det gjøres flere statistiske beregninger. Til slutt oppsummeres resultatene og evalueringen i en rapport som offentliggjøres på SKUP sin hjemmeside. Der legges det også ut et kort sammendrag på norsk.
SKUP er takknemlig for at legekontorene stiller opp
SKUP takker både Legehuset Varden og andre legekontor som er villige til å delta på slike utprøvinger. «For å gjennomføre denne typen utprøvinger er vi helt avhengige av at ansatte på legekontor sier seg villige til å sette av tid og ressurser til det, til tross for en i utgangspunktet allerede travel arbeidsdag», sier Hege Alvheim i SKUP.
Hvordan gikk det med instrumentet som ble testet ut?
Det vet vi faktisk ikke ennå, for arbeidet med rapporten er ikke ferdig. Men følg med på hjemmesiden vår, vi publiserer en sak om det når rapporten er publisert på SKUP sin hjemmeside.
Og husk, neste gang du får tilbud om et nytt analyseinstrument, sjekk om det har vært gjennom en SKUP-utprøving!